KrF - Kristelig Folkeparti

#1
Betenkelig fremstilling i VG: «Sjokkmåling for høyresiden: KrF-velgere vil ha Støre-regjering»

VG fremstiller det som sjokkartet at KrF-velgere i en ny måling ønsker en regjering med Ap, Sp og KrF.

I artikkelen Sjokkmåling for høyresiden: KrF-velgere vil ha Støre-regjering, skriver VG at: «Om lag 75 prosent av KrFs velgere ønsker en regjering med Ap, Sp og KrF ledet av Ap-leder Jonas Gahr Støre, ifølge målingen».

Meningsmålingen er utført av Respons Analyse på oppdrag fra VG, og er basert på 1000 intervjuer gjennomført i perioden 1. - 3. oktober 2018. Og blant disse 1000 som ble intervjuet, opplyste 48 at de vil stemme KrF hvis det skulle avholdes stortingsvalg i morgen.

De intervjuede ble også spurt om hvilken regjering dem mener at KrF bør gå inn i: «Kristelig Folkeparti skal i løpet av høsten velge hvilken regjering partiet eventuelt skal gå inn i. Hvilken regjering mener du KrF bør gå inn i?».

Og til dette spørsmålet svarte om lag 75 prosent av de 48 intervjuede, som sa de ville stemt KrF ved et stortingsvalg i morgen, at de ønsker «En mindretallsregjering ledet av Jonas Gahr Støre med Ap, Sp og KrF». Forståelsen av at det som omtales er 75 prosent av de 48, bekreftes av VGs oppfølgende artikkel Slik er VGs KrF-måling gjennomført, hvor det opplyses at: «I saken går det klart frem at resultatet kommer fra et utvalg på 48 respondenter, altså personer som har svart, at de vil stemme KrF hvis det var stortingsvalg i morgen».

Det at VG bygger sitt oppslag på bare 48 respondenter, har ført til reaksjoner, blant annet fra sjefsredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen, som hevder at: VGs sjokkmåling er fake news. Saken er deretter blitt vurdert av Faktisk.no, som har snakket med flere eksperter, og kommet frem til at: Nei, VGs meningsmåling er ikke «fake news» og resultatet er ikke tatt ut av løse luften

Oppsiktsvekkende tale

Målingen er foretatt etter at partileder Knut Arild Hareide i en tale til landsstyret i KrF fredag 28. september, signaliserte at han ønsker at KrF skal gå i regjering med Ap og Sp, noe som også bekreftes i VGs artikkel: «I motsetning til målinger TV 2 og NRK har presentert med motsatt resultat, så er Respons’ måling for VG den første som i sin helhet er utført i etterkant av Hareides tale forrige fredag».

Nevnte tale var ikke som en hvilken som helst annen vanlig tale til sitt landsstyre fra en KrF leder, tvert om var det en oppsiktsvekkende tale, der partiets fremste leder for første gang i historien ber landsstyret vurdere et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet. Talen har ført til opphetede diskusjoner og KrF-topper på Sør- og Vestlandet er kritiske til Hareides tale. Noen har krevd Hareides avgang, mens andre raser mot de som sår tvil om Hareide som leder.

Etter Hareides tale til landsstyret, ble det bestemt at partiets veivalg skal avgjøres på et ekstraordinært landsmøte på Gardermoen fredag 2. november. I dette ligger det en mulighet (eller risiko – alt ettersom ståsted), for at partiet på landsmøtet kan vedta å vende seg til venstresiden for å søke regjeringsmakt.

Dersom partiet følger Hareides anbefaling, markerer dette et veiskille for KrF, som kan sette velgermassen i bevegelse både inn og ut av partiet, og det er ikke utenkelig at noen velgere allerede har tatt høyde for at dette kan bli utfallet, ved enten å velge eller velge bort KrF, eller ved å sette seg på gjerdet.

Vi snakker ikke om en bagatellmessig sak, som bare vil bli møtt med skuldertrekk og avmålt glede eller misnøye innad i partiet, men derimot om en stor og viktig sak, som kan få helt avgjørende betydning for mange velgeres valg av parti.

Partiet risikerer en avskalling av velgere som regner seg som borgerlige, og som ikke vil føle seg komfortable med å støtte et KrF som går i regjering med sosialistiske partier, noen kan bli sittende på gjerdet etter å ha «mistet sitt parti», mens partiet kanskje kan få noe økt oppslutning fra velgere som i utgangspunktet heller mot sosialistisk side.

Ikke tilfeldig utvalg

Tilbake til utvalget med de 48 respondentene, så består dette av velgere som sier de ville stemt KrF om det var stortingsvalg i morgen, altså til tross for (eller kanskje på grunn av) Hareides tale til landsstyret. Dette er da ikke et tilfeldig av «gamle» KrF-velgere, men mer å anse som et utvalg av en ny gruppe av KrF-velgere, som ønsker å stemme på et nytt KrF, etter at partilederen har signalisert at han ønsker et veiskille for partiet, der partiet for første gang i historien kan komme til å gå i regjering med Arbeiderpartiet.

Det at flertallet av sympatisører av dette «nye» KrF, med en leder som har uttalt at han vil i regjering med Ap, Sp og KrF, ifølge målingen sier at de ønsker en regjering med AP, Sp og KrF, er innenfor det som kan forventes, særlig med et så lite utvalg og de feilmarginer som er knyttet til målingen, og derfor ikke noe «sjokk».

Skulle målingen kunne si noe mer fornuftig om hvordan KrF-velgere har reagert på den mulige kursendringen for partiet, burde spørsmålet om ønsket regjeringskonstellasjon i stedet blitt reist til de velgerne som stemte KrF ved valget i 2017, ikke til velgere som sier at de vil stemme KrF nå etter at den mulige kursendringen for partiet ble kunngjort og aktualisert.

Jeg synes det er underlig at ekspertene som VG og Faktisk.no har snakket med, ikke påpeker dette viktige momentet, som etter min oppfatning gjør VGs måling langt mindre sjokkartet enn det avisen fremstiller den som.

Avslutningsvis vil jeg også påpeke at gruppen av velgere som VG omtaler som KrF-velgere, kan inkludere personer som aldri har stemt KrF, og som kanskje aldri kommer til å stemme KrF. Det eneste vi har å forholde oss til, er at respondentene har sagt de ville stemt KrF om det var stortingsvalg i morgen.
 
#2
Kan blå side bli utmanøvrert med ny stemmerekkefølge på landsmøtet?

Torsdag 1. november kom nyheten om at landsstyret i KrF har foreslått å endre avstemmingsrekkefølgen for fredagens landsmøte i partiet. Ved å endre avstemmingsrekkefølge etter at fylkeslagene har valgt delegater til landsmøtet, vil en viktig forutsetning, som lå til grunn ved fylkeslagenes valg av delegater, nå falle bort.

Det nye forslaget går ut på at det skal stemmes over alle tre alternativene (blå, gul og rød) i første runde, og så vil de to alternativene som får størst oppslutning i avstemningsrunde én, gå videre til avstemningsrunde to. Og valgene er som for det første forslaget, foreslått å være hemmelige, med skriftlig avstemming.

Basert på dette forslaget, har fylkeslagene valgt delegater som ønsker å søke samarbeid på venstresiden (røde), delegater som ønsker samarbeid med høyresiden (blå), og delegater som primært ønsker at partiet skal forbli et opposisjonsparti (gule).

Det tidligere forslaget gikk ut på at landsmøtet først skal stemme over hvorvidt partiet skal gå i regjering eller forbli i opposisjon. Og dersom forslaget om å gå i regjering vinner frem, skal landsmøtet så ta stilling til om man skal søke regjeringssamarbeid med sittende regjering, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, eller skal søke regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

En endring nå, bort fra det første forslaget til rekkefølge, blir som å endre spillereglene i løpet av en kamp, noe som fremstår som mildt talt uryddig, men endringen kan få større betydning enn som så.

En oversikt utarbeidet av NRK, viser at det blant 190 delegater til landsmøtet, er 99 blå og 90 røde delegater, samt 1 delegat som vil stemme blankt eller avstå fra å stemme hvis valget står mellom blå og rød side. Tallene inkluderer 33 delegater med gult som primært standpunkt, hvorav 23 har signalisert at de sekundært støtter blå side, 9 at de sekundært støtter rød side, samt én som kun vil stemme gult og avstå fra å velge blå eller rød side som sekundært standpunkt.


Åpner for taktisk stemmegivning

Det nye forslaget til avstemningsrekkefølge, åpner for taktisk stemmegivning som kan bidra til å torpedere det blå alternativet, selv om det skulle være et flertall for det blå alternativet hvis den først foreslåtte avstemningsrekkefølgen følges. Således kan de nye avstemningsreglene gjøre utfallet mer uforutsigbart. Blå side bør ikke sove i timen når avstemningsreglene skal vedtas

For hvis rød side ut fra delegatfordelingen, samt stemningen på landsmøtet, innser at den vil gå tapende ut av den siste kampvoteringen, kan delegater ved å kaste de røde kortene og i stedet stemme taktisk på det gule alternativet i første runde, bidra til at det bli gult og blått alternativ som går videre til runde to, ikke rødt og blått alternativ, som de fleste har forventet frem til nå og ut fra det første forslaget til rekkefølge.

Og hvis mange nok av de røde delegatene så stemmer på det gule alternativet også i runde to, i tillegg til mange av de blå delegatene som har gult alternativ som sitt primære standpunkt, kan resultatet bli at landsmøtet ender opp med at det gule alternativet går seirende ut av dragkampen, et alternativ som bare 33 av 190 delegater (17 prosent) har signalisert at dem ønsker, og dette bare fordi noen ikke vil akseptere et mulig flertall som vil gå i regjering med høyresiden inkludert Frp.

Med de muligheter forslaget åpner for taktisk stemmegivning, kan valget bli omgjort til et spørsmål om hvorvidt den selverklært varme og gode venstresiden i partiet, har varme og omtanke nok til å respektere et blått flertall, eller om det blir et spill om stemmerekkefølge og stemmegivning for å utmanøvrere et blått flertall, noe som kan føre til enda dypere splittelser i partiet.

En slik taktisk stemmegivning, der delegater som har argumentert sterkt for å gå i regjering, plutselig snur til å stemme imot å gå i regjering hvis ikke venstresiden i partiet får det som den vil med hensyn til hvem det skal forhandles med først, kan imidlertid slå bena under det meste av tiltro til den selverklært høye moralen til venstresiden i partiet.

De røde delegatene har i debatten om retningsvalg, benyttet som argument at det er så mye godhet og varme på venstresiden, og at dem selv er en del av denne godheten og varmen. Men hvor blir det av denne godheten hvis delegatene kaster moral over bord, og stemmer for det gule alternativet man har kjempet imot, bare for med taktikk å forhindre valg av den løsningen det er flertall for, som summen av antall blå + sekundært blå delegater?

Det kan fortsatt skje at det på landsmøtet blir vedtatt å gå tilbake til den først foreslåtte avstemningsrekkefølgen, kanskje nettopp for å unngå at noen fristes til å stemme taktisk i de hemmelige avstemningene, med de følger det kan får, med mistenksomhet, følelse av svik og ekstra dype sår i partiet.


Systemfeil

Ved valg av delegater fra fylkeslagene, ble det lagt til grunn at det gule alternativet, på landsmøtet, kun skal være med i første stemmerunde, og at dersom, og bare dersom, dette alternativet faller i første runde, vil blått og rødt alternativ gå videre til en kampvotering.

Delegatene som primært står på det gule alternativet, har før de ble valgt, også signalisert hva de står på som sekundært standpunkt, dvs. hvilket regjeringsalternativ de vil gå for dersom forslaget om å forbli i opposisjon faller i den første avstemmingen, og det så blir en kampvotering mellom forslagene om å søke regjeringssamarbeid på venstresiden eller høyresiden.

Det er verdt å merke seg at alle de gule delegatene er valgt ut fra at de har gult som primært standpunkt, og så rødt, blått eller blankt som sekundært standpunkt. Ingen av de gule er valgt ut fra at de har gult som sekundært standpunkt, og rødt eller blått som primært standpunkt, og dette kan plutselig bli helt avgjørende for valgresultatet hvis stemmerekkefølgen endres. Det er dessuten langt flere sekundært blå delegater som har gult som primært standpunkt, enn det er sekundært røde delegater som har gult som primært standpunkt

Etter det første forslaget til stemmerekkefølge, vil ikke delegatenes primære og sekundære standpunkt komme i konflikt med hverandre i en og samme avstemming. Men ved å endre avstemningsrekkefølgen og «spillereglene», kan nettopp det skje.

Dette vurderer jeg til å være en systemfeil for valgprosessen partiet nå gjennomfører, som egentlig burde vært en umulighet, men kanskje ikke i KrF. Fylkeslagene ville kanskje ha gjennomført valgene av delegater på en annen måte, hvis det hadde vært opplyst at landsmøtet skal benytte en annen rekkefølge enn først foreslått. Kanskje ville noen fylkeslag da ha valgt delegater med primært blå eller røde standpunkter, og sekundært gult standpunkt, i stedet for at alle delegater med gult standpunkt, har dette som sitt primære standpunkt.

For hvis rekkefølgen endres slik at delegatenes primære og sekundære standpunkt kan bli stående opp mot hverandre i avstemningsrunde to, noe som ikke vil være mulig etter det første forslaget til avstemmingsrekkefølge, kan det antas at de gule delegatene stemmer for sitt primære standpunkt i begge avstemningsrundene. Dette mens de i utgangspunktet skulle være avskåret fra å stemme for sitt primære standpunkt i en eventuell runde to. Dette fordi avstemningsrunde to, i utgangspunktet bare skulle avholdes dersom gult alternativ faller i runde én, og da kunne delegatene få stemme for sitt sekundære standpunkt i runde to.


Veien videre

Hvis Knut Arild Hareide blir sittende som partileder, er ikke valg av det gule alternativet uten videre trygt for den blå siden i partiet som ønsker å beholde en borgerlig regjering. For selv om partiet velger å forbli i opposisjon, så skal det vedtas budsjetter i stortinget, og de siste fem årene har det vært budsjettsamarbeid mellom KrF og de to borgerlige Solberg-regjeringene.

Så hva kan ikke skje hvis KrF under fortsatt ledelse av Hareide, går i budsjettforhandlinger med sittende regjering med så store krav at forhandlingene strander? Vil Hareide da forhandle med Ap, Sp og Sv om et alternativt budsjett, og så medvirke til å felle sittende regjering på en budsjettsak, selv om partiet har valgt å forbli i opposisjon, og ikke vil gå inn i en eventuell ny regjering som måtte komme på venstresiden?
 
#3
Så er det bestemt at landsmøtet i KrF skal stemme over alle de tre alternativene samtidig, samt at det skal skje skriftlig. Dette kan gi mulighet for taktisk stemmegivning, for å hindre blå side å vinne frem, som omtalt av meg i innlegget ovenfor. Dersom delegater ikke holder seg i skinnet, men begir seg ut på en slik vei, kan det resultere i at dette blir avgjørende for valget, men ikke bare det, splittelsen og sårene kan bli desto dypere og vanskeligere å reparere i ettertid.

KrF-landsmøtet sier ja til å stemme over alle tre alternativer samtidig og skriftlig | Resett

"Et flertall på KrFs landsmøte sier ja til å stemme over alle tre alternativer samtidig, men hemmelig og skriftlig.

Avstemningen ble svært jevn med 101 mot 89 stemmer.

Landsmøtet ga dermed tilslutning til landsstyrets kompromissforslag fra torsdag kveld."
 
#5
Jeg har fulgt NRKs direkteoverføring fra KrF sitt landmøte på Gardermoen i dag. I debatten har en rekke av de røde delegatene påpekt at oppslutningen om partiet har falt mens partiet har samarbeidet med høyresiden, for så nærmest uten videre å argumentere med dette samarbeidet har vært en belastning for partiet, og at denne har ført til velgerflukt. Med hevet røst, hevdes det så at partiet nå må forsøke noe helt annet for å snu den negative utviklingen for partiet, og at KrF nå bør gå i regjeringssamarbeid med Ap og Sp.

Det virker som om at den røde siden i partiet, ikke evner å innse at både den selv og partiets dobbeltkommunikasjon, er en del av problemet som fører til velgerflukt. Det er så mye enklere å skylde på noe annet eller noen andre enn seg selv. Det har over flere år vært en dårlig strategi fra KrF og partileder Knut Arild Hareide, at mye og viktig taletid i mediene, er blitt benyttet til å rakke ned på de samme partiene som KrF har hatt budsjettsamarbeid med.

Denne dobbeltkommunikasjonen fra et kravstort fire-prosent-parti, har ført til unødvendig mye støy, som har bidratt til at velgere som sympatiserer med partiets venstreside, har fått et mer negativt syn på dem som har vært partiets viktigste samarbeidspartnere og allierte, nemlig regjeringspartiene på høyresiden. Samtidig har nedrakkingen mot sittende regjering, og all støen med denne, samt partiledelsen etter hvert stadig mer venstreorienterte politikk på områder som miljøvern og økonomi, bidratt til irritasjon blant velgere på partiets høyreside. Partiet har over tid beveget seg lenger mot venstre, og dette har ført til velgerflukt til både Høyre og til nettopp det partiet de røde i KrF elsker å hate, nemlig Fremskrittspartiet. Og disse velgerne får man ikke tilbake ved å flytte partiet enda mer til venstre, tvert om, vil velgerflukten fra KrF til høyresiden bare forsterkes.
 
#6
Blå side gikk seirende ut av landsmøtets avstemming

I den første avstemningsrunden, ble det 84, 30 og 76 stemmer til henholdsvis rødt, gult og blått alternativ, totalt 190 stemmer. Det betyr at gult alternativ falt, mens rødt og blått alternativ.

I runde to fikk rødt alternativ 90 stemmer, blått alternativ 98 stemmer, i sum 188 stemmer, mens 2 stemte blankt.
 
#8
Knut Arild Hareide sitt overraskende veivalg har ført til dyp splittelse i partiet, mens en av de viktigste oppgavene for en partileder, vanligvis er å virke samlende. Hareide bestemte seg for sitt radikale veivalg og ville så ha partiet med på dette. Normalt utvikler partier seg i motsatt rekkefølge, med at partilederen skal iverksette den politikken som kommer nedenfra i partiet og det medlemmene har bestemt.

En partileder bør normalt lodde stemningen i partiet, før han går hardt ut med et standpunkt om hva som bør bli partiets politikk. Hareide derimot, visste at flertallet i stortingsgruppen gikk mot hans syn, samt begge hans nestledere. Hareide burde da forstått at hans forslag ville møte stor motstand i partiet, og at dersom hans forslag ville vinne frem, ville det mest trolig skje med et knepent flertall, og at saken således ville splitte partiet.

Partilederen burde ikke gått hardt ut med et sånt drastisk forslag, om han ikke var sikker på å få minimum 3/4 - 2/3 av partiet med seg. Hareide har ikke samlet partiet, han har splittet det!

Det ville vært mer ryddig å sette i gang en mer langsiktig prosess, der partiet kunne få god til å bestemme kurs fra og med stortingsvalget i 2021, og der lederen faktisk lyttet til medlemmen, og ikke trer forsøker å tre sine egne konklusjoner ned på partiets medlemmer.

Knut Arild Hareide skrev bok og greier, som beredte grunnen før han kom med sin famøse tale, der han anbefalte partiet å søke regjeringsmakt på venstresiden. Kanskje har han hatt en idé om at han for ettertiden skulle fremstå som den store visjonæren, som førte partiet inn i en ny og "riktig" retning. Men så endte det hele med et mageplask.
 
#9
Venstrefløyen i KrF, som ønsker regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har de siste ukene stått hardt på en argumentasjon om at Kristelig Folkeparti er et sentrumsparti, som kan samarbeide med partier både til høyre og venstre. Men nå når det er avgjort at partiet skal innlede samtaler med sittende regjering, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, synes mange av folkene på partiets venstrefløy å ha glemt sin egen argumentasjon fra bare noen dager eller timer siden, da flere av de nå vurderer å melde seg ut fordi partiet vil samarbeide med høyresiden.

Da forstår flere hvor lite troverdig kampanjen for en venstredreining har vært. Og det er ikke partiet som har forandret seg med vedtaket fredag, for bortsett fra at KrF nå kanskje kommer inn i Solberg-regjeringen, i stedet for å stå utenfor, vil ikke KrFs politikk forandre seg veldig mye ved at KrF går i regjering med de samme partiene som partiet nå har hatt budsjettsamarbeid med 5 år på rad.
 
Top